Det man argumenterer med er å få til et levedyktig landbruk for sine medlemmer. Men har de ikke egentlig feil angrepsvinkel ? Er det faktisk ikke slik at medlemmene rett og slett driver virksomheten feil ?
Hvorfor bruker ikke Bondelaget sin energi og påvirkningskraft og hjelper sine medlemmer til å bli mer konkurransedyktige i driften og flinkere selgere til de ledd som faktisk sitter igjen med mest fortjeneste i veien fra fjøs til forbruker ? Blir det ikke for enkelt å bare løpe til staten for å få mer i statlig støtte og lage tollregler som gjør at det er "umulig" for utenlandske konkurrenter å komme inn på markedet i Norge i stedet for å sørge for å bli konkurransedyktige ?
Selv er jeg medeier og ansatt i et lite firma med 12 ansatte som driver produksjonsrettet virksomhet. Det er sterk konkurranse både fra tilsvarende firmaer i Norge og i fra utlandet. Vi må slåss for hvert oppdrag og det er meget små marginer. De gangene vi taper anbud er det ingen stat vi kan løpe til og kreve subsidier og tollbarrierer mot konkurrenter fra utlandet. Vi må klare oss selv. Hvorfor skal det være så stor forskjell på oss som driver virksomhet her i landet ? Er det rett at regjeringen skal støtte en type virksomhet og ikke en annen ? Hva er kriteriene for å utløse slik statlig "omsorg" ? Skulle gjerne vist dette for vi sliter vel så mye som bonden og jobber også mye mer enn 100% for å få hjula til å gå rundt slik bøndene gjør. Vi har akseptert konkurransesituasjonen vår, hvorfor kan ikke bøndene gjøre det samme ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar