Kritikk av politikere skaper frykt ?

Jeg leser med forundring, oppgitthet og litt lettere " stakkars mann" holdning NA24 sin artikkel : Jens lar seg smøre. Et intervju med meglernestoren Jan Petter Courvoisier Sissener hvor han blant annet uttaler følgende sitat :" Jeg lider sterkt av politikerforakt. Det skyldes at politikere til stadighet viser at de er uetterrettelige og småkorrupte, i tillegg til å være inkompetente."sitat slutt.  Han viser bl.a til at Jens har mottat gave med en verdi på ca. 500.000,- fra Arbeiderpartiet og LO på sin 50 års dag og kaller dette smøring. Vel, ikke kan jeg skjønne at det er smøring å få gave fra en organisasjon han er leder for og som han har vært aktiv i siden han omtrent sluttet med bleier. Og LO sin rolle ifht arbeiderpartiet er vel hverken ukjent eller  noe nytt all den tid det var LO som startet partiet i sin tid. Men Sissener sine uttalelser og mobbing faller på sin egen stengrunn og jeg tror de fleste fint klarer å se usakligheten hans.
Men når jeg leser dette innlegget begynner jeg også å tenke litt på de tidligere sakene som har vært i år hvor både SV sin Lysbakken og AP sin Støre samt flere har fått tabber og uheldig saksbehandling lagt ut i det vide og brede av både media og andre kompetente og mindre kompetente personer. Jeg vil understreke at det er viktig at vi fører oppsyn med politikere og embedsmenn men jeg kan ikke frigjøre meg fra inntrykket jeg satt igjen med om at jeg syns sakene ikke helt fortjente den dimensjonen og, for Lysbakken sin del, konsekvensen som fulgte. Og det som slår meg som en mulig konsekvens i kjølevannet av dette og som er mitt poeng ; Er vi egentlig på vei til å skape en frykt for å bli politikere?  Jeg er ganske så overbesvist at det i dag sitter mange mennesker som kunne tenkt seg å begynne i politikken og til og med tenke seg en tur til stortinget for å få påvirkningsmulighet og inflytelse. Men når de leser hvordan politikere blir slaktet og hengt ut i media kan det være mange som trekker seg unna fordi man ser at et lite feilskjær fører til massiv "uthengelse" og slakt. Jeg, og mange med meg mener at det er viktig at de folkevalgte gjenspeiler samfunnet og at det bør være plass til politikere fra alle samfunnslag, utdanningsnivåer og yrker. Men er det da lett å være f.eks. en 30 år gammel bilmekaniker og tørre å engasjere seg i politikk når han ser hvordan høyt utdannende og erfarene personer blir behandlet? Hvordan skal han våge å gå til det skritt å bli politiker ? Det er viktig at publikum får slik informasjon om politikeres feil men samtidig så er det viktig at tingene belyses på en korrekt måte. Media har en særdeles viktig rolle i sine fremtsillinger og bør utøve mer gjennomtenkt skjønn før de starter sine "klappjakter". De bør og skal tenke nøye gjennom konsekvenser og påvirkninger før de starter sine publiseringer. Dette er noe også menig mann bør reflektere over før de hiver seg med i hylekorene. Ønsker vi også i fremtiden folkevalgte menige menn og kvinner som politikere så bør vi kanske tone litt ned på kritikken og veie våre uttalelser. Husk, vi er alle bare mennesker!