Unge og boligmarkedet

Leser i Aftenposten at det nå er prisgalopp på leiligheter og artikkelen melder om rekordstore salgssummer og at nesten 50% av boliger til salgs går over takst.

Jeg må si jeg blir svært bekymret over at det stadig er et prisdriv på boliger og tenker da spesielt på de unge som skal ut og etablere seg. Jeg har selv en voksen sønn som snart skal ut å finne seg et sted å bo. Men hvordan han og andre unge skal klare dette er for meg en gåte. Ikke bare kan det se ut til at man må være 2 som flytter sammen men vi er snart i den situasjonen at man attpåtil må ha flere jobber for å få dette til.

Er dette virkelig en situasjon vi ønsker å være i ?
Vil ikke dette føre til massiv økonomisk kollaps til slutt ??
Både for de unge og også for deres foreldre som har hjulpet til med egenandelen som må til.
Det vil ihvertfall bli mange unge mennesker som ligger søvnløse om nettene og lurer på hvordan de skal klare sine forpliktelser.

Dette kan fort bli et samfunnsproblem.

Nå er det på tide med politiske styring og kontroll. Markedet klarer det åpenbart ikke selv. Hvordan dette best utføres er ikke jeg den rette til å svare på, men tar ikke folkevalgte grep vil vi snart få et ras av personlige konkurser og ungdom i økonomisk ruin.

Hundebæsj, hva med kattebæsj ?

Det er svært ubehagelig at folk ikke plukker opp etter hundene sine. Leser og hører om mange som er sinte på hundeeiere som ikke plukker opp etter hunden sin. Og det burde vært en selvfølge. Selv har jeg en hund og jeg plukker alltid opp etter denne.

Men så tenker jeg; hva med katteeiere?
De slipper stort sett katten ut og lukker både døra og øynene for hva denne gjør mens den er ute. Og en ting den i hvertfall gjør er å bæsje. I vår hage må det være minst 10 katter som bruker denne som kattedo. Slik ser det ut i alle fall. Vi plukker opp massevis etter disse flere ganger i uka og det er svært irriterende.

Synes kanskje at det bør stilles samme krav til katteeiere som til hundeeiere. Plukk opp etter dyret deres og ta ansvar!!!!!!!

Et storting som reflekterer valget

I forbindelse med at Høyre nå har gjort en meget god meningsmåling så har bl.a. Dagbladet gjort en beregning på hvordan mandater hadde vært fordelt dersom dette hadde vært stortingsvalg. Og det er da jeg begynner å undres meg litt over det norske systemet. Har egentlig ikke tenkt så mye over det før selv om jeg egentlig har fått med meg dette.
Det viser seg at dersom denne meningsmålingen hadde vært valg ville Høyre vært det største partiet med 35% mens Ap ville vært nr. 2 med 31.1% og det er langt ned til neste parti. Dersom man ser på blokkene vill borgerlig fløy(med FRP) ha 56.9% mens rød-/grønn fløy(uten RØDT)  ville ha 39,3%. En differanse på 17.6% Omtrent det omvendt av hva det er i dag.
Så var det mandatfordelingen da. Borgerlig ville ha fått 102 representanter mens rød-/grønt ville ha fått 66 mandater. En differanse på  36 representanter. Altså er differansen nesten dobbel så stor på antall mandater enn det velgerne har sagt at forskjellen skal være. Stortinget reflekterer altså IKKE hva velgerne har stemt. Jeg vet at det er mange ordninger som spiller inn her. Bl.a utjevningsmandat. Men er det godt demokrati som da utøves?

Er det ikke på tide å få til en sammensetning av stortinget som faktisk gjenspeiler hva folket har stemt og ønsker som nasjonens politikk ?
Det finnes sikkert mange modeller og varianter å få til dette på, men det enkleste må jo rette og slett være at partiene bekler sine andeler av mandater med representantene fra fylkene etter en brøk ifht antall innbyggere i fylket.
Det som må stå klart er at Stortingets styrkeforhold skal være ihht valgets resultat. Det er det ikke i dag.

Kritikk av politikere skaper frykt ?

Jeg leser med forundring, oppgitthet og litt lettere " stakkars mann" holdning NA24 sin artikkel : Jens lar seg smøre. Et intervju med meglernestoren Jan Petter Courvoisier Sissener hvor han blant annet uttaler følgende sitat :" Jeg lider sterkt av politikerforakt. Det skyldes at politikere til stadighet viser at de er uetterrettelige og småkorrupte, i tillegg til å være inkompetente."sitat slutt.  Han viser bl.a til at Jens har mottat gave med en verdi på ca. 500.000,- fra Arbeiderpartiet og LO på sin 50 års dag og kaller dette smøring. Vel, ikke kan jeg skjønne at det er smøring å få gave fra en organisasjon han er leder for og som han har vært aktiv i siden han omtrent sluttet med bleier. Og LO sin rolle ifht arbeiderpartiet er vel hverken ukjent eller  noe nytt all den tid det var LO som startet partiet i sin tid. Men Sissener sine uttalelser og mobbing faller på sin egen stengrunn og jeg tror de fleste fint klarer å se usakligheten hans.
Men når jeg leser dette innlegget begynner jeg også å tenke litt på de tidligere sakene som har vært i år hvor både SV sin Lysbakken og AP sin Støre samt flere har fått tabber og uheldig saksbehandling lagt ut i det vide og brede av både media og andre kompetente og mindre kompetente personer. Jeg vil understreke at det er viktig at vi fører oppsyn med politikere og embedsmenn men jeg kan ikke frigjøre meg fra inntrykket jeg satt igjen med om at jeg syns sakene ikke helt fortjente den dimensjonen og, for Lysbakken sin del, konsekvensen som fulgte. Og det som slår meg som en mulig konsekvens i kjølevannet av dette og som er mitt poeng ; Er vi egentlig på vei til å skape en frykt for å bli politikere?  Jeg er ganske så overbesvist at det i dag sitter mange mennesker som kunne tenkt seg å begynne i politikken og til og med tenke seg en tur til stortinget for å få påvirkningsmulighet og inflytelse. Men når de leser hvordan politikere blir slaktet og hengt ut i media kan det være mange som trekker seg unna fordi man ser at et lite feilskjær fører til massiv "uthengelse" og slakt. Jeg, og mange med meg mener at det er viktig at de folkevalgte gjenspeiler samfunnet og at det bør være plass til politikere fra alle samfunnslag, utdanningsnivåer og yrker. Men er det da lett å være f.eks. en 30 år gammel bilmekaniker og tørre å engasjere seg i politikk når han ser hvordan høyt utdannende og erfarene personer blir behandlet? Hvordan skal han våge å gå til det skritt å bli politiker ? Det er viktig at publikum får slik informasjon om politikeres feil men samtidig så er det viktig at tingene belyses på en korrekt måte. Media har en særdeles viktig rolle i sine fremtsillinger og bør utøve mer gjennomtenkt skjønn før de starter sine "klappjakter". De bør og skal tenke nøye gjennom konsekvenser og påvirkninger før de starter sine publiseringer. Dette er noe også menig mann bør reflektere over før de hiver seg med i hylekorene. Ønsker vi også i fremtiden folkevalgte menige menn og kvinner som politikere så bør vi kanske tone litt ned på kritikken og veie våre uttalelser. Husk, vi er alle bare mennesker!

Forskjellsbehandling ?

Må si jeg jeg stiller meg noen spørsmål rundt Norges Bondelag sine prioriteringer og hvilken poltikk de fører. De har altså gått til "angrep" på regjeringen fordi denne ikke vil gi store nok økonomiske tillegg og, skinner det igjennom etter hvert,  bedre tollbarrierer mot import av produkter fra utlandet.
Det man argumenterer med er å få til et levedyktig landbruk for sine medlemmer. Men har de ikke egentlig feil angrepsvinkel ? Er det faktisk ikke slik at medlemmene rett og slett driver virksomheten feil ?
Hvorfor bruker ikke Bondelaget sin energi og påvirkningskraft og hjelper sine medlemmer til å bli mer konkurransedyktige i driften og flinkere selgere til de ledd som faktisk sitter igjen med mest fortjeneste i veien fra fjøs til forbruker ? Blir det ikke for enkelt å bare løpe til staten for å få mer i statlig støtte og lage tollregler som gjør at det er "umulig" for utenlandske konkurrenter å komme inn på markedet i Norge i stedet for å sørge for å bli konkurransedyktige ?
Selv er jeg medeier og ansatt i et lite firma med 12 ansatte som driver produksjonsrettet virksomhet. Det er sterk konkurranse både fra tilsvarende firmaer i Norge og i fra utlandet.  Vi må slåss for hvert oppdrag og det er meget små marginer. De gangene vi taper anbud er det ingen stat vi kan løpe til og kreve subsidier og tollbarrierer mot konkurrenter fra utlandet. Vi må klare oss selv. Hvorfor skal det være så stor forskjell på oss som driver virksomhet her i landet ? Er det rett at regjeringen skal støtte en type virksomhet og ikke en annen ? Hva er kriteriene for å utløse slik statlig "omsorg" ? Skulle gjerne vist dette for vi sliter vel så mye som bonden og jobber også mye mer enn 100% for å få hjula til å gå rundt slik bøndene gjør. Vi har akseptert konkurransesituasjonen vår, hvorfor kan ikke bøndene gjøre det samme ?